OBIK-onsdagen bød denne gang på testløp over 500 og 5000 meter, med Verrakkestad som soloduker. Det varslede snøværet løste seg opp i sol og tilnærmet vindstille og plutselig meget gode forhold. Vår mann trakk igjen Erfjord som makker - og siste indre.

VR: - Min beste 500 noen gang! Og et fryktet resultat: Skøyteforbundet står mellom meg og persen. Æ! 47,8 etter klassisk metode - 48 blank etter ny ordning. Uansett: fin start med god pes fra makker som lå en meter bak. Første ytre i 3000-stil som planlagt, og dermed mer trykk i isen enn med elghufsen. Ganske lange skjær på vekslingssida, og selv om hakespissen burde ha vært ca en meter nærmere isen, så er farten mot siste indre høyere enn noensinne. Nå får man se om 3000-stilen holder... Og det gjør den! Huker meg sammen i en slags høy eggestil, får plutselig los på makker midt i svingen, ingen ustøheter, og er først inn på oppløpet. Får ikke helt bestemt meg for hva som er riktig takt her, får et klumseskjær, men ikke verre enn at jeg styrer bra inn og holder makker et tiendel bak. Jippi.

VR: - Setter venstreskøyta kontant i høyre hæl etter 1580 meter, og det første fallet på et par sesonger er et faktum. Dårlig løsning. En dobbelaxel fra Erfjord redder meg fra hakkematstatus og etter en aketur kommer jeg meg på beina igjen, men må spørre starter om korrekt rute videre da jeg har mistet oversikten over løypa i tumultene. Går meg ganske snart stiv, og fullfører med et betydelig innslag av lidelse, men uten Whip-LASK. Dessverre er jeg redd at dette løpet uansett ville ha blitt meget tungt. Slutten av løpet tyder på det. Litt pinlig å slite så mye på 5000 denne sesongen, men mye tyder på at dårlig kondis ikke lønner seg.

En fin pytt-i-panne -kveld på gamle Valle, altså.