Mesterskapets offisielle fane. Firkampen var ellers lite preget av stridigheter basert på profesjonsmessig tilknytning.

Ukas blomst fra Seilduk Holding går utvilsomt til DNMI: i helga serverte de postkortstemning til vår langrennsavdeling, og tirsdag og onsdag ga de flat vimpel og brillefin temp til skøytegutta på Valle. En enslig minusgrad holdt stand på stokken når 500 meter hurtigløp blåste mesterskapet i gang tirsdag.

Sergejev: - Etter kontinuerlig å ha levert dårlige 500-metere i år var jeg heller ikke nå klar for å gå veldig fort. Synes dette med 500 er noe hærk. Fikk denne gangen en grei start og en rask og fin ytre sving. Kom langt opp i ryggen på Gauslaa og ble plutselig veldig inspirert til å ta ham igjen på vekslingssiden. Et lite feilskjær fra hans side gjorde det ikke mindre morsomt, og for første gang klarte jeg virkelig å klemme til på vekslinssiden. Gikk rolig og kontrollert, økte farten og skle helt opp på siden av min parkameret. Ingen frykt for siste indre. Gjorde inngangen til svingen vid og klemte til så godt jeg kunne. Jada. God fart på oppløpssiden og 45.5. Med tanke på at det legges til 2 tideler så er jeg godt fornøyd. Over sekundet raskere enn sist.

VR: - Sterk åpning til meg å være og en bedre inngang til første sving enn i det siste, men deretter er det få høydepunkter å melde om. Etter gammel regnemåte er dette et 48-løp, og det er nok det jeg er god for denne sesongen. Terningkast fire.

Sergejev: - Inspirert av en god 500 var jeg nå klar for min favorittdistanse #1. Åpnet raskt og hadde fint fart på de første rundene. Veldig redd for å bli sliten og holdt hele tiden litt igjen. Stridsånden fra tidligere tider var ikke helt til stede. Gikk i surr på antall runder og ble overrasket da jeg kun hadde en igjen. Mye å gå på i den siste runden avslører at det nok gikk litt for pent. Men tiden ble bra og jeg er igjen storfornøyd.

VR: - Dersom man nok en gang utfører tankeeksperimentet med å se bort fra de to tidelene som legges til på sisterunden, så beveger hele løpet seg innenfor ni tidelers rundetidsvariasjon. Det er ganske vakkert, men ikke spesielt raskt, og med en følelse av tung seigmann i beina. På en kveld der de fleste andre løpere gikk fortere enn ved forrige 3000-korsvei, gikk jeg fire sekunder saktere uten å ha noen spesielt god forklaring. Kanskje sto jeg opp med feil quadriceps først - eventuelt manglet  jeg viljen til å dø med klappskøyter på.

Dag 2
Minst like gode forhold, men med et par ekstra kuldegrader onsdag. På småstøl lotefot gjør seilduksløperne seg klare til sesongens første 1500.

Sergejev: - Oj oj oj oj, sliten nå. Følte jeg ikke gikk fort nok på 3000 i går, men følelsen i bena i dag sier noe annet. Tung i beina og ille til mote stilte jeg til start. Tull og tøys på de første 100, ga nesten opp, men kom meg inn i ytre sving på en eller annen måte. Tung og fælt hele veien. Hadde håpet på en tid rundt 2.14 eller 2.13, men endte altså på 2.17. [Statistikkdivisjonen vil her påpeke at Pjoters sluttid er verdens mest berømte skøytetid. Vi er ham evig takknemlig].

VR: - Selvsagt ble jeg forsinket til Valle på den hittil eneste dagen der jeg var satt opp i første par. Rakk kun et par rolige runder rundt banen før starteren begynte å rasle med sablene. Ble holdt internasjonalt lenge på strek og var nær min første tjuvstart, men kom deretter greit i vei. Makker Erfjord var denne gang ikke innstilt på noe småprat fra start, og opp oppløpssida til første passering kastet han alt som var av armer for å få fart på kjerra. Ut av svingen var det dermed duket for vekslingskluss og jeg måtte vike fra min vante rute ut i ytre. Trang start. Heldigvis gikk løpet deretter over i en bedre fase og jeg holdt avstanden bra til utpå sisterunden hvor Den Store Syre banket på trikoten. Reddet meg inn uten hoste - kunne jeg likevel ha gått hardere? Antakelig ikke. Et aldeles ålreit løp og min nest beste poengsum hittil i sesongen.

Sergejev: - Favorittdistanse #2. Gram i hu etter 1500 meter stod jeg igjen på startstreken med Gauslaa som makker. Jeg gjorde som reveenka og lot ham gå. Gikk mitt eget løp, igjen tung og sliten i beina. Etter noen runder stusset jeg over at jeg ikke gikk saktere. Holdt 38-tallet runde etter runde mens jeg ventet på første 39 eller 40-runde. Den kom aldri. Gikk konsentrert og fint. Regnet rundetider og skjønte etterhvert at jeg kunne gå nær 8.00 om jeg ikke helt gjorde bort meg. Det gjorde jeg ikke og seilet inn til 8.04. Super-duperfornøyd, dagens form tatt i betraktning. Det går riktig vei.

VR: - Her skulle kjerring reises og Whip-LASK holdes på armlengdes avstand, så andre nærliggende målsetninger måtte vike. F.eks. hensynet til makker Erfjord. Han begynte da også å sige fra nokså tidlig uten at jeg var villig til å plukke opp slåsshanskene. En steady pace måtte etableres, og her må man si jeg lyktes bortimot 100%: av de ni rundetidene som har blitt bevart for ettertiden er samtlige på 41-tallet (!). Når heller ikke Whip-LASK holdt sitt fryktede inntog, må jeg si meg godt fornøyd med dette løpet til tross for manglende beinsaft og eventyrlyst. Litt ruslete, dette, men det er nok dette som er sesongens nivå. Rundt 3000 nærmet jeg meg makker et par runder, men han satte straks opp farten igjen og dermed ble det atskillig kjølvann mellom oss til slutt - ca 8 sekunder.

Etter åtte løp og en oppsummerende buljong var det mye tilfredshet å spore i gruppa, men kun Sergejev hadde vett til å feire slik man skal ved en komplettert firkamp: med en iskold pilsner. Verrakkestad tar selvkritikk på dette punkt, og lover å komme sterkere tilbake ved et senere banketthøve.