Verrakkestad er ingen naturlig sprinter og vil stort sett holde seg til pepperkakene når det arrangeres et rent sprintstevne før jul. Med arrangøransvar stiller saken seg annerledes, og dermed er vår mann i gang med å fylle opp sesongkalenderen.

VR: - Lenge så det ut til at jeg hadde et påskudd til å droppe disse løpene. Det var udekkede behov i arrangørkorpset, og jeg så for meg en lun aften over skjemaer, stoppeklokker og panelovnen i bua. Plutselig var dog startpistolen kastet, og jeg fant ikke på nye unnskyldninger kjapt nok. Så der sto jeg nå plutselig og hakket tenner på 500-streken. 14 blå og nordlig trekk, tredje par og første ytre mot startkanonen OOBjelke. Pokker, jeg har jo knapt gått på skøyter denne sesongen, og så skal det plutselig være sprint. Med infarkt og det hele. Dette kan bare ikke gå bra.

VR: - Men for en start! Har ikke overrasket meg selv så mye siden jeg fikk igjen på skatten i 1999. Kanskje er det dumt å trene på forhånd? Synes i alle fall at både første langside og første ytre gikk over enhver forventning. Kan ha vært de nyslipte skøytene som gjorde susen. Uansett var det nærmest en lettelse å kjenne de gamle unotene vende tilbake på vekslingssida. Antakelig satt likevel litt av svingfarten i, for i siste indre hadde jeg ikke kontakt med verken isen eller kroppen. Alt for oppreist inn og dermed kommer den sure svie ved utgangen: ingen sjanse til å holde kanten og driver ukontrollert over i ytre bane uten å få satt skikkelige skjær. Oppløpssida var lang, dyster og fryktelig kald. Men tida er egentlig fin. På sett og vis bare 1,3 bak pers.

*Nytt tidtakerreglement skaper problemer for SSK. OBIK-tider beregnes nå slik: snittet av to eller tre klokker, inkludert hundredeler, får et tillegg på to tidels sekund før det noteres. Dette for å tekkes Skøyteforbundet. I alle løp vi tidligere har gått på Valle ville sluttida i herværende løp altså ha vært 49,2. En omforent politikk i Seilduk Skøyter må utarbeides før denne tida blir mer enn foreløpig.

Uansett kastet jeg meg nå i kalosjene, trev startpistolen og fyrte i gang de fem siste parene. NÅ ble det kaldt. Fjeset ble hardt og rødt og nedenfor anklene var det ingen tegn til liv. Etter 10 minutter i garderoben satte skjelvetoktene inn akkurat i tide til start for den doble distansen.

VR: - Persing er alltid gøy, om enn denne har stått lenge for hogg. Forrige 1000 meter var i 2006. Og sisterunden er fin! Motsatt situasjonen på 500 brukte jeg nå dog den vanlige evighet på å komme opp i fart, godt hjulpet av start i første ytre der støtteskjær a la 5000 ble nødvendig. Langsidene med løs arm er ikke elegante, men et par av svingene underveis i løypa ble turnert på en god måte. Tok endel inn på makker Bjelke mot slutten, men var likevel 1,7 sekunder bak. Etter å ha skutt fem-seks nye par ble jeg reddet inn i garderoben av den lokale hund fra St. Bernhard.

* se over. De to ekstra tidelene er lagt til på sisterunden.