Ti år etter debuten kan skøyteeventyret være over for Verrakkestad. Herjet av melkesyre og hodesmerter lot vår mann en nyslipt skøyteegg passere farlig nær halspulsåra etter gårsdagens krisefemmer i OBIK. Trolig vil dog dårlig kortidsminne og et alt for stabilt humør gjøre at vår mann vakler videre mot nye nederlag.
Dystert vær for et dystert løp. Vind og snøføyke møtte Verrakkestad i hans første skikkelige løp siden Basmotier'n for en drøy måned siden.
|
5000 meter (GK 3), 20.01.10
|
|||
|
Løper
|
Resultat
|
Rundetider
|
Poengsum
|
|
1. Verrakkestad
|
9.05,2 (SB)
|
25,0 -40,2 -40,3 -41,3* -41,3* -41,9 -42,6 -42,3 -42,7 -43,3 -44,7 -50,8 -48,7
|
54.520
|
* stipulerte tider
VR: - Av en eller annen tåpelig grunn var jeg ganske optimistisk før start, og første 1000 ble dermed alt for tøff på dagens føre. Forsøket på å kontre melkesyra gjennom forsert takt i svingene gjorde vondt verre, og etter passering 3000 (5.15,0) sto løpet ikke til å redde. Tre runder før mål tok Whip-LASK'ens jernneve nakkegrep og det var bare å kapitulere. Sto meg gjennom det meste av de tre siste rundene og fikk sågar med meg en høy 50-runde før elendigheten tok slutt. At skallebanken ser ut til å ha etablert seg som et permanent problem gir opphav til stor bekymring, men det er verdt å merke seg at løpet uansett var svært dårlig gjennomført og uavhengig av Whip-LASK ville vært svakt. Og et rævvaløp i ny og ne er ingen gyldig grunn til å gi opp. Skal nå teste ut livlegens hestekur en periode, og håper på en opptur ved neste korsvei. Forøvrig var det svært hyggelig å gå løp med klassiske snøkanter i svingene igjen.
