1)

Kommentarer (T-hjemmet): - Første 100 gikk som vanlig bra, oppfattet at jeg fikk en god ledelse, men husket ikke at den venstresvingen kom så brått på. Har det alltid vært til venstre her? Stolpet meg gjennom på et vis, og fikk ryggen til Nilsson oppover vekslingssiden. Maste og kavet, men med siste indre burde dette gå bra likevel. Men akk.Den eneste gjenværenede løperen i banen tok fatt på den samme innersvingen samtidig som meg, jeg måtte gjøre en nødmanøver, skar ut mot ytre, og plutselig pekte skøytene i hver sin retning: Den ene mot Ryen-krysset i øst, den andre mot Holmenkollåsen i vest. Unngikk fall med et halvkvalt nødskrik, men mistet farten, og måtte begynne å spurte på nytt på oppløpsiden. Med det resultat at syra i lårene plutselig eksploderte, siste rest av stil ble skylt over bord, og kroppen forcet mot mållinja med mer vilje enn kraft og teknikk. Må ha sett ut som Titten Tei de siste tyve meterne, og Birgit Strøm der oppe på broa klarte ikke å forhindre at Sørpereven Nilsson skled nærmere for hvert skjær. Over målstreken oppfatter jeg at jeg er passert med én meter, et stille neeeeeei skjærer den regnvåte natteluften på Valle, kroppen min går bokstavlig talt i oppløsning, og tilbake på den søkkvåte isen ligger en en ex-skøytemester, ei kråke på mislykket sølvjakt, han ligger i en blå skidress fra Swix og tar seg stønnende til et stygt gnagsår på hælen.

Pikstel Nilsson: - Jeg hang med de første 20 meterne, men så eksploderte parkameraten i en salig blanding av Johann Granath og kinesisk festfyrverkeri. Han dro av gårde som en nyttårsrakett. Jeg syntes jeg gikk en god indre, men et feilskjær sendte meg nesten helt ut i ytre i utgangen av svingen. Og der kom Gundersen, og det slo meg at nå kunne han ligge bak meg i le for vinden oppover vekslingssiden. Tidlig i siste sving var allerede Thorkerthjemmet forbi, men jeg så at han fikk et leit feilskjær. Jeg er langt bak på oppløpssiden, men jeg merker at jeg nærmer meg. Her er det om å gjøre å sitte nede å trykke. Og jeg glir forbi rett før mål. Men hva nå? Parkameraten kommer flyvende gjennom lufta i horisontal stilling med skøytene først. Jeg tror jeg er foran, men måldommer må avgjøre: "Lik tid. Pikstel Nilsson dømt foran".

2)

Kommentar (Verrakkestad): - Skulle være et rolig avslutningsløp, men endte med en nerveslitende duell. Jeg hadde 10'ern i beina og åpnet meget forsiktig mens Rekordhjemmet gikk kraftfullt til verket. Fra 1500 meter spiste jeg meg langsomt inn på mesteren, hvilket var svært motiverende, og ga på stadig mer. Fikk ryggen på vekslingssida rett før 4000 meter, og hadde et visst håp om å avgjøre med innersvinger på nest siste runde. Thorkert ble imidlertid oppmerksom på faren, utliknet rutinert farten på 11. runde og kontrollerte gjennom siste indre. Ypperlig duell!

3)

Kommentar (RVBetong): - Reneste skøytemaratonet i tvekamp med den uberegnelige H van der Gjedda. Jeg fikk noen sekunder på de første rundene. Men så begynte han å lure i sivet og vaket seg stadig nærmere. Jeg forsøkte å øke farten noe og fikk igjen et lite forsprang, men han nektet å gi seg. Ut av siste sving kom vi omtrent helt likt, om ikke akkurat dundrende. H van der Gjedda hadde noe større fart, jeg kompenserte med høyt oppdrevet propellvisping og det var jevngodt med dødt løp da målstreken nærmet seg. O drama. Akkurat idet jeg skulle legge inn siste trommevirvel og kaste meg de nødvendige cm foran, er plutselig alle isdemoner mot meg. Skøytene går kokos, det er krater i isen, beina er ustyrlige og hodet rekker i dette kaoset såvidt å registrere at jeg plutselig sklir med nasen først bortover isen. Men nasen er akkurat for kort til å krysse snøret først.

 
Kommentar (Pikstel Nilsson): - Et nokså rotete løp. Mye ryggvondt. Thorkerthjemmet hadde gjort sitt for kvelden og konsentrerte seg om å holde seg foran makker, hvilket han klarte med tre sekunder. Et stykke bak fjorårets sesongåpning på distansen for begge løpere.

13)

 
Pikstel Nilsson: - Med Thorkerthjemmet som parkamerat på 500 så vet man hva man får; fartssjokk på første 100. Så også denne gang. Mistet en meter eller to kjapt, og da jeg trodde jeg var kommet opp i brukbar fart etter 40-50 meter, økte avstanden fram til den gamle mester nesten brutalt. Inngangen til første ytre ble hel-miss - trangt, trangt, trangt! På vekslingssiden ble rollene byttet. Nå tok jeg inn. Siste indre startet dårlig, men ble avsluttet bra - og hadde større fart enn Thorkerthjemmet ved utgangen av svingen. Derfra og inn var det antall runder på skøytebanen siste tre år som ble avgjørende for parseieren.

Thorkerthjemmet: - Visste jeg måtte lede på Johnny første 100 om jeg skulle kunne vinne paret, og det greide jeg. Første indre noe trang, og vekslingssiden pleide aldri være så lang på 500 før i tiden. I ytre hørte jeg klapp-klapp-klapp-Nilsson nærme seg, og da han kom sigende på oppløpet, med lengre og mer effektive skjær, kunne jeg ikke stå imot.