Den første snøen hadde kommet, men Hassan hadde fått den av isen og så ut til å legge en perfekt is i oppholdsværet bare noen minutter før start. Men i det Hassan kjørte stolt av isen, satte Gisle inn et opprør av et vinterlig meteorologisk fyrverkeri. Det startet å snø på nytt, og det med store filler som la seg i den ferske ishinnen. Ergo hadde Gisle fullstendig knekt Hassan.

 

I snødrevet ble det gjort klart til start, og i Generalens sykefravær var det Nest-Generalen som måtte stå for velkomsthilsenen, formaningene, rådene og startskuddet.

 

 

JPN: - Satset på ryggen til Gamle-Solli fra start. Det var nok ikke et sjakktrekk i klassen høy ELO-ranking, for Gamle-Solli fant ryggen til noen som gikk altfor fort etter min smak.  Det startet med en 38-runde, fortsatte med sprettende rundetider og jeg bet meg fast. En stund. Det var lite fornuft i den gåingen, og det var opplagt at det ikke kunne holde i 25 runder. Det gjorde det heller ikke. Men vær og vind gjorde det lite attraktivt å gå alene, derfor var det gledelig at The son of the Skater formerly known as Hoppdressen og Stefan Freund kom valsende. Jeg hang meg på. Kroppen derimot var ikke like glad, for fartsflørten i de første rundene husket den fortsatt. Dermed gikk ikke dette mer enn i to-tre runder. Og nå var det helstopp. Oppdaget i og for seg at jeg ikke var alene om dette, for Fetter Trond var også på jakt etter et oksygenapparat og en rev i seilene.  Dermed startet vi vårt eget oppsamlingsheat, og vi kom til hektene igjen. Etter hvert ble vi kjørt inn av en annen gruppe med blant annet Snurre og Nest-Generalen – og da økte farten ytterligere. Ja, så mye at vi hentet inn The son of the Skater formerly known as Hoppdressen og Stefan Freund 300 meter før mål. Og så var det endelig målpassering etter et meget uryddig løp.