Hassan har hatt det tungt i høst. Det går på selvfølelsen løs å kjøre rundt på betongen når det skulle ha vært ispolering, men nå var vannet frosset. Isen var god, hvis man ser bort fra hullet ned til Kina i den ene yttersvingen - som var merket med en orange kjegle midt i banen. Vinden var utrolig nok fraværende for en gangs skyld på Valle, og med minus 3 så var forholdene langt over snittet på årets første LIK.

Pikstel Nilsson var ensom Seilduk-svale, for Kramer-effekten som slo hardt inn for Seilduk skøyters frontduo i LIK-sammenheng i fjor, er fortsatt til stede. Pikstel Nilssons opptreden tirsdag var den første Seilduk-innsatsen i ei LIK-mil siden 8. desember 2010 (også JPN). Verrakkestad og Pjoter S har ikke vært på LIK-banen siden heholdsvis 16. og 2. november i fjor.

Om Seilduk ikke var tallrike, var det nærmere 50 skøyteentusiaster som var på startstreken på sesongens første LIK-mil. Generalen ønsket velkommen, og Nestgeneralen nikket seg enig. Kjente ansikter som Blåmann, Hoppdressen, Dan the Man, 3 x Solli, Indianer’n, Fetter Hoppdressen, Odd Arild i bua, Smekk, Snurre og Kjell Kristian var å skue i startfeltet. Så smalt det, selv om det ikke smalt.

LIK-mila, 10 000 meter fellesstart (GK 0), 15.11.11
Løper	Resultat	Rundetider	Poengsum
1. Pikstel Nilsson	19.07,0 (SB)	-	-

PN: - Det å ta på seg skøytene for første gang på åtte måneder, for deretter å gå rett på en tier umiddelbart høres ikke smart ut. Men det var det jeg gjorde, og det var det som var alternativet denne gangen. Ankom Valle tre minutter før starten etter å ha kjørt full Atle Skårdal-oppvarming i bilen, kom meg i garderoben og skøytene, knøyt lissene, stjal meg til en vaklende runde, før Generalen slapp galskapen løs. Og så var vi i gang, og det funket jo denne gangen – selv om jeg godt kunne tenkt meg en roligere start. Foruten en superfart på Jon G og en annen, ble det en superlang tetgruppe II i starten. Narumsen og Hoppdresen dro. Selv lå jeg langt bak i dette feltet i ryggen på en dame. Etter fem runder takket hun for seg, og beina likte ikke å tette den luka. Etter sju runder sa nok en person foran meg bye-bye, og på ny måtte luker tettes. Jeg greide det, men prisen var for høy. Plutselig var jeg stokk-stiv. Det kan være at farten var for stor, men det kan også skyldes totalt mangel på oppvarming. Jeg ble en synkemine som etter hvert ble plukket opp av Lange-Solli. Sammen kjørte vi inn en annen nedfallsfrukt, Orkanger – og dermed var vi en trio. Men det gikk ikke lenge før Lange-Solli hadde fått nok.  Orkanger og jeg kom inn i godt modus og holdt det gående i akseptabel fart. Etter 19.07 var det slutt – en respektabel sesongåpning. Tross alt inn på lista.