Konkurranseform: Grunnet sykdom og annen elendighet ble det opprinnelige forslaget forkastet til et mer tilpasset opplegg for tre deltagere: Alle mann i tre heat m/ fellesstart- og med samlet plassiffer som skulle avgjøre.

Heat 1: Det var avgjort at resultatene fra forrige klubbmesterskap skulle legges til grunn for startplasseringen - dog i motsatt rekkefølge. Ergo: Pål i pollposition, Ole nr 2 og den regjerende mester bakerst. Det går rolig ut fra start. Helt klart taktisk. Man går og skuler på hverandre. Så kommer en ikke altfor taktisk variant av Raksnes. Han bikker av en eller annen grunn til høyre lenge før han skulle - og går feil. I en blanding av sportmanships og lettere latter venter de to andre på ham, men odelsgutten har brukt for mye krefter for å hente inn de andre og er ikke med når heatet skal avgjøres. Pål Tyldumsplass holder teten overraskende lenge. Om det er fordi Thork stoler blindt på spurten sin eller om det er fordi Mylske-Pål går bredt og nekter å slippe forbi Allè-Thork, er ikke lett å avgjøre. Uansett det blir en spurtduell. Side ved side. Lektor og måldommer Rune Pedersen er fremme og tar målfoto, selv om det strengt talt ikke er nødvendig. Selv nærsynte ser at tittelforsvaren er en tredjedels skilengde foran.

 

Heat 2: La det være sagt med en gang. Dette er et harepusløp som verden ikke har sett maken til. Heatet er så dramatisk og publikumsvennlig at bildene fra løpet går verden over. Resultatene fra heat 1 danner startrekkefølgen. Ole først, Thork sist. Og denne gangen er det ikke taktisk gåing. Langrennsportens Verrakkestad kliner til, men kanskje noe i overkant. Og trynefaller etter 34 meter. De to andre går forbi - med Pål først. På toppen av bakken gjør Thork et forsøk å komme forbi på ytter’n, men blir stengt og nærmest presset i grøfta. De i tet har nok konsentrert seg for mye om duellen dem i mellom, for bakfra kommer en oppstanden ringrev fra Ex-Cuba. I bakken ned mot brua er det lettere kaos, men det ender med at Ole smetter inn foran Thork - og nærmest av sikkerhetsgrunner legger seg bak Pikstel-gutten. Men det er tett, og når det første stavtaket skal tas på flata langs bekken, henger Påls stav igjen under et par ski. Han har bare en stav, dere! Men gi mannen en stav da. Men her er ingen Terje Bogen eller Bjørnar Håkensmoen - kun en usynlig Per Nymoen. Ole går i tet - og har fått smaken av heatgull. Han fosser frem langs bekken. Men hva nu da? For stor fart? Uoppmerksom? Heatlederen glemmer å svinge til høyre over bru nr 2. Han oppdager det for sent, tverrvender - men resultatet er at han nesten havner i bekken. Dermed er gapskratten så stor at det ikke lenger har noen betydning om du har en, to eller tre staver. Latteren runger fra Krokhol via Elvåga til Ellingsrud. Og Thorkerten er ikke i stand til å gjøre noen forsering og må nøye seg med 2. plass. Tyldumsplass går bort og vinner heatet med en stav. Ja, nå har vi sett det også, dere.

 

Heat 3: Allerede før det siste heatet var det klart Ole-mann hadde sikret seg KM-bronse. Thorkild og Pål skulle kjempe om tittelen. Ole i poll position, så Thork og Heat 2-vinneren til slutt. Ole satser på fart fra start av denne gangen også. Ikke noe tull-bull i dette heatet. Tre mann etter hverandre, og Ole får ikke noen luke til tross for strevet. I den siste bakken faller avgjørelsen. Thorkoski eksploderer i en variant av hoppende padling. De to andre blir statister. KM-vinneren fra 2004 sklir inn til en ny tittel, mens Ole og Pål spurter om andreplassen i heatet. Det viser seg at sistnevnte har mest saft i beina. Gull til Thork. Sølv til Pål. Bronse til Ole.