Løsbikkjer fra Grefsen KM-vinnere
Thorkvang er fortsatt ubeseiret i klubbmesterskapene, men han er ikke lenger den eneste klubbmesteren i Seilduk ski. Ja, det er realiteten etter onsdagens klubbmesterskap hvor langrennssportens løsbikkje, lagsprint, stod på programmet. Thorkvang med partner LP Hallenbarter gikk til topps - og hvilket comeback og suksess for Hallenbarter, dere: Fra Fyllingen til Grønmo!, hvilken skihistorisk klassereise.
Mathias Fredriksson 31.03.2011
Kokosvinnere KM Ski 2011

Scene Grefsenkollen gjorde kokos i vellinga på scene Skullerudstua! Økokrims uropatrulje har nettopp forlatt åstedet. 

Selv om Thorkvang fortsatt fremstår som den uovervinnelige, var det LP Hallenbarter som stjal overskiftene i årets klubbmesterskap. Det viste seg å være i en så utpreget grad at politiet ønsket å sjekke det ut, men politiet hadde etter en kort samtale ikke noe annet å gi tilbake enn et stort smil. For etter sju års fravær var Hallenbarter tilbake i klubbmesterskapssirkuset, og for en som virret rundt på Fyllingen i 2004 og lette etter løype og medløpere, var dette det ultimate comebacket. Den gang kom han nærmere en time etter nestsistemann i mål. I år stod han sammen med partner Thorkvang igjen som vinner på Grønmos bredder.
KM langrenn, 6 x 1 km lagsprint, klassisk, 30.03.11
# Løpere Resultat
1. Thorkvang - LP Hallenbarter (Team G-kollen)  0.00
2. Rakkestadsæther - Smirnolm (Team Sentralsnapper) - 0.02
3. Tyldumsplass - Rakksgren (Team Valle) - 0.08
 
Det er tradisjon i Seilduk ski at det ikke er noen tradisjon knyttet til mesterskapsøvelsene fra år til år. Denne gangen havnet man på selve løsbikkja, lagsprint. Etter at et underprogram av PikselCalc, Pikstel Seeding and Random, hadde gjort sitt, var lagene klare. Arrangementet ble lagt til Grønmos bredder og i deler av samme trasè som i fjor. Det var en rundløype på en kilometer – først oppover med øvre vending på bakketoppen, deretter et langt sklistrekke med innlagte dobbelttak, hard sving venstre med påfølgende slette og nedre vending, før man avsluttet med slakt oppover til veksling.
Og jammen var det ikke skisesongens aller raskeste føre da de brave guttene fra Seilduk skulle kappstride. 2 minus og grovt og knallhardt i vårsnøen gjorde at man ble fartsblind, og at klisteret føyk av skiene i en fart som burde gjort gamle SFT bekymret. Det gikk så fort at normale diagonalbakker ble staket opp. En mann tok full konsekvens av dette og gikk på skøyteski, Thorkvang. De andre tok ikke sjansen på dette og ville ha feste i de bratteste kneikene. Og hvis de hadde tatt sjansen, hadde de ikke hatt slike skæveski.
1. etappe
(Hallenbarter, Rakkestadsæter, Rakksgren)
Duoen Rakkestadsæter / Smirnolm hadde noe overraskende valgt å benytte Andrus som førstemann, men tanken var klar: Her skulle feltet sprenges. Og det var en taktikk som lyktes fullt ut: Feltet ble sprengt etter 25 meter, for da måtte LP og Torgny slippe. Torgny tok starten på LP, men på toppen av bakken smatt Hallenbarter forbi. Rakkestadsæter økte jevnt og trutt på etappen. Ved utgangen av siste sving viste Rakksgren Valle-takter og passerte Hallenbarter før det lange etappeoppløpet. Men intet klubbmesterskap uten at noen går feil. For juryen var det opplagt at Andrus hadde gått feil og snudd for tidlig trolig i en kombinasjon av feilaktig opplysninger (30 meter!) og trangsynthet. Juryen stoppet rennet en kort periode – og fastslo at differensen ved veksling skulle være 12 sekunder fra Andrus til Torgny og 17 sekunder fra Andrus til LP.
2. etappe
(Thorkvang, Smirnolm, Tyldumsplass)
Thorkvang startet kvelden i en kjempefart, og de fem sekundene på Tyldumsplass ble hentet før toppen av den første bakken. Deretter jaktet Thorkvang Smirnolm, og han ble hentet ved nedre vending. Thorkvang skaffet laget et forsprang inntil veksling, mens Tyldumsplass tok inn en del på Smirnolm i den siste bakken. Likevel litt vann mellom båtene ved veksling.
3. etappe
(Hallenbarter, Rakkestadsæter, Rakksgren)
Hallenbarter holdt lenge stand, først ved nedre vending var Rakkestadsæter forbi. Avstanden mellom LP og Torgny var rimelig konstant, og det var først på oppløpet at Torgny tok noen sekunder.
4. etappe
(Thorkvang, Smirnolm, Tyldumsplass)
Pjoter var i klar ledelse i begynnelsen, og han stod imot lenge. Men det er vanskelig å holde Thorkvang bak seg. Igjen skjedde tetskiftet ved nedre vending. Thorkvang gaflet på. Tyldumsplass var nå litt lenger bak Smirnolm ved veksling enn hva tilfellet var etter 2. etappe.
5. etappe
(Hallenbarter, Rakkestadsæter, Rakksgren)
Nok en gang en kamp mellom LP og Andrus. Og på imponerende vis holdt Hallenbarter nå ledelsen lenge, men i de siste bakkene var det klart at han var sliten. Rakkestadsæter dro i fra, og Rakksgren tok innpå. Men Hallenbarter gravde i kjelleren med stønende dobbelttak, og kanskje var det nettopp denne kraftanstrengelsen som ble avgjørende for utfallet?
6. etappe
(Thorkvang, Smirnolm, Tyldumsplass)
Så skulle det avgjøres. Thorkvang startet lenger bak Smirnolm enn noen gang, og for Tyldumsplass virket det å være alt for langt bak. Men var det ikke litt rusk i forgasseren til Pjoter opp første bakken? Thorkvang var fort mye nærmere, og nå var ikke avstanden lenger uangripelig. Og nok en gang hentet Thorkvang Smirnolm ved nedre runding. Denne gangen gikk han ikke forbi, men la seg i rygg. På den lange oppløpssiden virket det som det var taktisk gåing. Bakfra nærmet Tyldumsplass seg lederduoen i raskt fart, men det var uansett for langt fram. Thorkvang gikk opp på siden av Smirnolm, og var det grising? Uansett - Thorkvang sikret seieren til ham og Hallenbarter.
- Jeg ble naturlig nok satt ut av grisens opptreden og klarte ikke gå spesielt fort. Thorkvang skle dermed uanstrengt forbi meg, og med juksehjelp fra storjuryen ble han og den andre løsbikkja dagens suverene vinnere, forteller Smirnolm.
- Jeg lå bak rundt svingen og litt opp bakken, gikk ut på siden og holdt lik fart, var litt gris som ”drev med konkurrentene” – må tåle tung kritikk for det selvsagt. Publikum elsket det selvsagt, selv om 28 % av leserne av seilduk.no synes det var en uverdig, usportslig handling. Men jeg har snakket med konene til Smirnnolm og Andrus. De er visst også noen griser, sier Thorkvang i en mellomlang kommentar.
- Dette  var helt soleklart ganske moro. Dessverre blir det vanskeligere og vanskeligere å hevde seg i dette selskapet, så jeg dediserer denne flotte bronsemedaljen til min lagkamerat Tyldumsplass og hans etterslekt. Ellers var det en stor opplevelse å gå med Thorkvang sine mesterstaver, men en liten opplevelse å gå med samme manns brukne ski. Pluss for bankett! Om enn den var henlagt til svært usentrale strøk, heter det i et sammenrasket strømbrev fra Rakksgren.
- Bronse må man være fornøyd med i et slik skarpt landskap og selskap. Synes at det gikk hårreisende fort noen ganger på det raske føret, bare for å oppdage at Thorkvang gikk mye fortere. Etter at jeg mistet sølvet 150 meter inn på min første anstrengelse var vi aldri i nærheten av sølvet eller gullet etterpå. Rett nok er jeg meget fornøyd med sisteetappen hvor jeg traff godt med takene og fikk opp en slik fart at jeg et lite øyeblikk trodde jeg kunne true Smirnolm og Thorkvang. Det var aldri realitet i det, men vi kom nærmere, slik at det ser bedre ut på resultatlistene. Og bedre etappetid enn Thorkvang er jo alltid noe å ha med seg. Jeg dediserer denne bronsemedaljen til min lagkamerat Rakksgren og hans forfedre på morssiden, sier Tyldumsplass til seilduk.no.
Etter løpet var det premieutdeling med gave fra et beundrende United Bakeries og full kokos. Kvelden ble avsluttet med bankett for og med Flamingo-kvintetten i seierherrenes nærområde.