Så snøspruten sto i Sørkedalen
Etter at Thorkvangs flotte arbeidsgiver valgte å sponse Petter Northug, og pålegge ham både pokerspilling i Vegas og treningsøkter med bladets utsendte, har ikke bare langrennsiveren tiltatt, Seilduks Thorkvang har også begynt å ta etter trønderen i løypa. Med til dels dramatiske utfall.
 Thorkvang unnslapp våre fotografer i Sørkedalen, og vi bringer derfor et bilde av dalens første skikonge, Lauritz Bergendahl. |
Thorkvang beretter:
- Ankom Sørkedalen og kjørte rett forbi parkeringsvaktene, som prøvde å avkreve meg 50 kroner i P-avgift, men jeg orka ikke snakke med dem. Har gått over til Fischer-ski og dette var første renn på nye planker. En løypevakt sa jeg ikke kunne gå mot retningen i oppvarmingssporet, men jeg hadde tunnellsyn og kjørte likevel. En representant for Sørkedalens Stiftstidene ville ha en kommentar om det han kalte “skandaleovergangen til Team KPMG" før start, men han dreit jeg i.
Da vi kom til start, etter å ha smelt nedpå en Red Bull, la jeg skiene i fremste rekke, men en italiener prøvde sperre meg i første bakken. Jeg stakk ham med staven, så han ga seg. For å få teten opp første bakken gikk seg så bredt at jeg klarte å sperre Jarle Thon fra Skiptvedt, som prøvde å komme forbi.
Ehhh... eller kanskje ikke helt sånn. Må vel innrømme at det er skuffende få fellestrekk mellom meg og Petter’n i sporet. Thorkvang er stadig bare Thorkvang, enten du brander ham Seilduk, Vi Menn, eller KPMG. Uansett, 7 måneders barmarkstrening var endelig historie. Nå skulle det bli skirenn igjen. Og for en start! Rett opp på 4.plass i første mota, det er M40-44 og 45-49 som går i samlet felt. Mange sterke kort her. Har jeg noe i spiss å gjøre?
Nei, det har jeg så langtifra. 8-9 mann må bare få gå. Men så er vi plutselig en 7-8 mann i felt 2. Kan jeg være med her?
Ja, det kan jeg. Mye nysnø og svært løse spor gjør diagonalen veldig krevende, men jeg tenker teknikk, teknikk, teknikk. Lettere sagt enn gjort, når det samtidig går så fort at du hele tiden må stake alt du er mann om for å tette bittesmå luker, som oppstår der de andre dessverre glir litt fra meg nedover. Jeg håper det skyldes at skia er nye, ikke dårlige. To tynne lag blåekstra skal i hvert fall ikke bremse mye.
Etter hvert er vi 5-6 mann som bytter på å dra. Det vil si: jeg drar aldri. Jeg ligger som nr 3 eller 4, og har mer enn nok med det. Flere ganger glipper jeg de to-tre fremste, før det kommer en ny skidress jeg kan la meg taue frem av. Mitt mentale mantra er “teknisk og taktisk eleganse". Jeg lykkes nok bedre med det andre enn det første, men de lange stavene mine (1.60) hjelper godt i den løse snøen. Det går bra på slettene. Jeg kan gå avslappet i rygg.
Ut på siste runden er vi tre mann. (Vi gikk tre runder á 8 km). Grønn dress fra Rustad, svart fra Lyn. Grønn og jeg henter svart, grønn rett forbi, jeg tror ikke noe på bruddforsøket, og tar rygg på svart. Ganske riktig, over neste bakketopp henter vi grønn, og kjører forbi ham ut på neste slette. 3 km før mål går svart dress opp og kjører. Jeg følger rygg, og kjenner grønn dress på bakskia. Så stopper plutselig svart dress opp, som på TV, og vinker meg frem. Han vil ha avløsning. Jeg ser en annen vei, og legger meg inn bak.
Svart dress drar toget videre. Ut på de lange sløyfene på jordene, hvor sporene er enda dårligere enn i skogen. Svart dress girer ned enda et hakk, øker frekvensen. Jeg følger. Vet det er nedover mot nål, og et kort, flatt oppløp. Jeg aner, mer enn kjenner grønn dress på bakskia.
Inn på oppløpet smetter jeg ut 20 meter før mål.
Og stikker Fischer’n frem, et par meter før svart dress.
Kanskje ikke så heeelt ulik Northugen likevel?
Nuvel. Nr 7 av 37 i klassen er bra, for et par år siden var jeg nr 27 av 38 i det samme løpet. Og innad i KPMG er 1.40 bak sterke Authen mer enn godkjent, men han slet nok enda mer enn meg med de løse sporene, svær som han er.
Barneskirenn.
| Sørkedalsrennet, Sørkedalen, 08.01.11, 25 km (klassisk) | |||
| Løper | Resultat | Plassering | |
| 1. Thorkvang | 1.21.16 | 7 (av 37 i M6 41-45) | |